Wolverine - Filmanalyse

Filmen X-Men Orgins: Wolverine hadde norgespremiere 29. april 2009 og hadde store forventninger fra alle filmentusiaster. Denne filmen tar oss med tilbake til tiden før den første X-Men filmen, og viser bakgrunnen til Wolverine, en bakgrunn han selv ikke kan huske.

Filmen handler altså om mutanten Wolverine (Hugh Jackman) og om hans bakgrunn, alt om han selv ikke husker, også hva som gjorde at han fikk hukommelsestap. Vi får se hvordan han gikk fra beinklør til klør som er laget av Adamantium. Filmen er tettpakket med heftige actionscener, og vi får se hva Wolverine virkelig er god for i en del heftige kamper.

I filmen er det en noen kjente som gjør gjesteopptreden i filmen, det skaper god variasjon og spenning. Kostymer, hår, sinnet, romanse, og gode skuespillere er med å skape en troverdig film til lerretet verden over.

Jeg har ventet i spenning fra den dagen jeg så filmtraileren på denne filmen, og helt til den endelig hadde premeiere. Filmen er på en måte helt fra begynnelsen igjen, så om du ikke har sett de andre filmene ennå, kan du helt fint se denne også hoppe inn i fanklubben av de mange og fantastiske X-Men filmene. Jeg kjedet meg ikke ett sekund i kinostolen, og anbefaler alle til å komme seg på kino for å se suksessen.

Terningkast

Kilder
Filmweb

Facebook i Iran

Dagbladet 22/03/09
Det populære nettstedet Facebook har endelig blitt lovlig igjen i Iran etter å ha vært stengt siden 2006. Nå jubler facebookentusiastene som slipper å bruke lang tid på å komme seg forbi brannmurer hver gang de skal logge seg inn på nettsamfunnet. Det er presidentvalg i juni, og mange lurer på om nettstedet ble åpnet for å trekke ungdommen, for Mahmoud Ahmadinejad sliter med stadig synkende popularitet. Derfor spekuleres nå om dette er grunnen for at nettstedet er åpnet, og hvis det er det, vil det trolig bli stengt på kort tid. Det er klart at det er viktig å kunne ha et slikt nettsted åpent i et land med så lite frihet ellers.

Det er klart at folk i Iran gjerne vil tro at dette er en mektig mediesituasjon, og at media har veldig mye å si når det gjelder påvirkning til hvordan enkelte vil stå under valget. Når kandidatene bruker Facebookgrupper til å få medlemmer og tilhengere er det klart det vekker uro. Man vil gjerne da tro at om Facebook ikke hadde vært åpen ville man valgt annerledes, og gjerne ut fra egne meninger, og dette kan ha mye å si på et så viktig valg. Media skal jo få oss til å tro hva som helst, og det er klart at det gjerne var en mye klarere skille før nettstedet ble åpnet, om hvor folkemassen og der den styrende eliten var på den andre.

Samtidig vil jeg tro det er en del mediepanikk i dette. Kanskje det egentlig ikke er noen grunn for å vekke uro til dette? Kanskje kandidatene bare prøver å kommunisere med folket, fortelle de noe. Det er kanskje en side av saken, samtidig en side som ikke er rettet mot valgkandidatene spesielt, men mot Facebook. Et nettsamfunn der man kan kommunisere, holde kontakten og få vite stadig nye oppdateringer. Dessuten har nok tostegshypotesen en stor rolle her, og det har det også bitt vist før. Personlig kommunikasjon har mye større påvirkning er massemedier når det kommer til holdninger til for eksempel hvem de skal velge under presidentvalget. Kanskje iranerne bare er innom for å sjekke hva kandidatene har å si, hva de mener og slikt, mens de egentlig står på sine egne valg, eller i hvertfall blir mer påvirket av opinionslederne.

Faktisk så kom det ut en ny artikkel på dagbladet lørdag 23/5-09 om at Facebook nå er sperret før valget fordi at en av kandidatene brukte nettstedet aktivt for å spre budskapet sitt. Dette blir på en måte som å sensurere Iran fra virkeligheten atter en gang. Facebook blir brukt av alle normalt sett, så hvorfor ikke i Iran også? Skal landet alltid bli holdt vekke fra virkeligheten?

I innlegget har jeg brukt allmektig media, mediepanikk og tostegshypotesen, samt litt sensur.

Kilder

Dagbladet artikkel - skrevet av Jan Erik Smilden, publisert 22/03/09

Dagbladet artikkel - publisert 23/05/09

Sosiale medier

Sosiale medier er en flott måte å holde kontakten med andre på. Har du slektninger på andre siden av landet, eller i andre land for den del er det veldig enkelt å holde kontakten gjennom disse sosiale mediene. Venner og familie kan sjekke statusoppdateringene dine på Facebook og Twitter, se de nye bildene du har tatt på Flickr og følge hverdagen din via blogging.

Dette er noen av de mest brukte sosiale mediene i dag, men det er ikke bare disse som er mye brukt. Wiki er mye brukt for å dele informasjon, Spotify er en godt brukt musikktjeneste og It’s learning er veldig mye brukt gjennom skole, igjen for å oppnå kommunikasjon eller for å levere ut og inn oppgaver.

Mediene kan brukes til veldig mye. Politikere bruker ofte blogg for å legge ut meninger om de gjeldene sakene. Det er mye mediepåvirkning og spiller inne i bildet når dette pågår. Vi får vite meningene til andre og kan gjennom dette få andre synspunkt på saker. Tostegshypotesen kan også ha noe å gjøre her, at vi er avhengig av opinionsledere for at et budskap skal nå fram til andre som ikke bruker mediet så flittig som andre gjør.

Selv er jeg bruker av både Spotify, Facebook, Blogg, Wiki og It’s learning, og dette er noe jeg bruker omtrent daglig. Grunnen til at jeg bruker disse mediene er vel også for å holde kontakten med venner jeg ikke ser så mye, ellers gjennom skole.
Sjekke oppdateringer, se bilder og kommunisere via Facebook er enkelt og gratis.

Noen ganger kan det oppstå problematikk med at andre legger ut bilder du ikke vil ha publisert på nettet, og dette kan være vanskelig å få fjernet igjen. Facebook har som kjent veldig lite sensur, men det går fint an å sikre sin egen profil. Ofte er det også problemer med at nettstedene bryter sammen på grunn av for mange brukere, men vi får faktisk bruke tjenestene gratis, så å forvente så mye mer ville jeg ikke gjort.

I ett klasserom kan for eksempel Facebook brukes til å dele bilder med de andre i klassen. Dette er raskt og enkelt, og de fleste kan dette. Wiki kan brukes for å dele nyttig informasjon, for eksempel lesestoff til en prøve. It’s Learning brukes allerede veldig mye i skolen generelt med oppgaver og informasjon fra lærere til elever.

Nettleksikon - hvilket er best?

Jeg har prøvd å sammenlikne de to store leksikonene på nettet; Wikipedia og Store Norske Leksikon. Jeg slo opp ordene ”Voss” og ”Facebook” ut utefra dette har jeg lagt vekt på hvilken av sidene som har mest informasjon, hvilken som er ryddigst, mest lettlest og hvilken av de to sidene som har mest konkret informasjon.

Jeg startet med å slå opp ”Voss” og så over sidene før jeg begynte å lese. Jeg legger aller først merke til at Wikipedia har mer stoff på siden, men dette inkluderer også eksterne linker til andre sider der man kan lese om Voss. I tillegg er det oppgitt kjente vossinger, noe Store Norske ikke har med. SNL har mer tett i tett med tekst og ganske detaljert informasjon. Jeg merker raskt at hvis jeg skulle velge mellom de kjente leksikonene, ville jeg nok gått løs på Wikipedia først, helt enkelt pågrunn av at det føles mer oversiktlig og jeg liker den store faktaboksen de har på siden. SNL har også en slik faktaboks, men den er betydelig mye mindre. I Wikipedias faktaboks står det følgene; Adm. Senter, status, land, fylke, areal, befolkning, kommunenummer, målform, internettside og ordfører, i tillegg til noen bilder. SNL har ikke halvparten av dette engang. Her står det kun areal, innbyggertall og administrasjonssenter. Ut av dette får man mye tidligere en god oversikt over det man vil ha informasjon om. Ofte kan det faktisk være nok å bare se i faktaboksen, mens på SNL må man lese teksten for å finne dette.

Jeg bytter søkeord over til Facebook og mengden på tekst minker raskt på begge sidene, men fortsatt har Wikipedia mer informasjon. SNL gir god informasjon om hva Facebook er og hva man kan gjøre på nettsamfunnet. Wikipedia forteller også enkelt og greit hva Facebook er, men samtidig er historien til Facebook den største delen av teksten her.

Wikipedia forteller enklere og det er raskere for deg som leter å finne ut av god informasjon her. SNL har også veldig god informasjon, men fortsatt mindre enn Wikipedia.
Utseendemessig vil jeg si Wikipedia skårer høyest. Her kan man også bytte språk og enkelt se hvilken av språkene som har veldig god informasjon om dette emnet ved en stjerne plassert like ved språket. SNL trekker opp med søkefeltet. Det er veldig oversiktlig plassert og man finner det med en gang man går inn på siden. Wikipedia har dette også ganske oversiktlig plassert, den holder i menyen til høyre.
Når man kommer inn på siden til Wikipedia får man først en liten generell tekst til temaet. Under dette står det en oversikt over hva som befinner seg lenger ned på siden. Her kan man enkelt klikke seg videre til nøyaktig den informasjonen man vil ha. Denne funksjonen finner man ikke hos SNL. En annen litt irriterende ting som befinner seg på SNL er reklame. Det er begrenset og mindre plagsom, men den er likevel der.

Dermed vil jeg si at begge sidene har veldig god informasjon. SNL har på noen av treffene mer avansert informasjon med mer vanskelige begrep. Wikipedia har også en funksjon som gjør at flere ord i teksten er linket videre til andre sider. Derfor man enkelt finne ut hva vanskelige begrep som er utgitt i teksten betyr. Utefra oversikt, informasjon, bilder og andre ting som burde være en selvfølge i et leksikontreff vil derfor si at Wikipedia er best, hvertfall fra mitt synspunkt.

Min favoritt!

god kommunikasjon på arbeidsplassen

Jeg har sett intervjuet av frisøren Lars Ettran der han snakker om kommunikasjon på arbeidsplassen. Dette er veldig viktig på en arbeidsplass, enten om det handler om kommunikasjon mellom dem som arbeider eller for eksempel fra frisør til kunde.


Ettran forteller i intervjuet at en av de viktigste egenskapene man må ha for å gjøre en god jobb er det å kunne kommunisere med kunden. Det er veldig viktig å være en sossial person og det å ha evnen til å kunne kommunisere med mange forskjellige mennesker om veldig mange forskjellige ting, derfor er det også viktig å gi veldig mye av seg selv. De fleste kjenner seg sikkert igjen når man nevner at snakkingen hos frisøren ofte kan ta til alle retninger. Ofte kan man bare småsnakke om sommerferien og enkelte ganger kan det gå inn på intime betroelser. Dette stiller en del krav til frisøren. Man må kunne håndtere forskjellige situasjoner ettersom at kunden gjerne åpner seg og forteller vanskelige ting de har vært gjennom i livet sitt. Det er jo selvfølgelig forskjellig fra frisør til frisør på hvordan de møter samtaleemnet, men ofte møter kundene trøstende kommentarer og gjerne en historie fra frisøren som ligger i det samme emnet. Samtidig så blir man etter hvert ganske god på å lese kroppsspråk. Man ser fort på kunden om de syntes dette er et tema som er helt greit å snakke om, eller om det er et emne kunden helst ikke vil snakke om. Via kroppsspråk kan dette vises med at de synker litt sammen i stolen og at tonehøyden på stemmen gjerne går ned et par hakk. Ettran forteller at når han ser kunden er gjengir blikket i speilet og snakker aktivt er det er greit tema å snakke om. Det er altså kunden som står for hvilke emner som er greit å snakke om og åpenheten i samtalen, ofte vist via kroppsspråk.

Small talk er en viktig gen å mestre som frisør. Det er viktig å ikke være sjenert, men og prøve å snakke med kunden. En small talk er en inngang til kontakt hos mennesker. Man må veldig ofte gi mye av seg selv for å få noe tilbake. Så det å være en åpen person og tørre å snakke med fremmede mennesker er viktig.
Small talk er ikke bare viktig å mestre innen frisørfaget, men det brukes en del innen andre yrker. Hos tannleger er det ofte litt vanskelig å få kommunisert når kunden ligger med forskjellige instrumenter i munnen, men det brukes ofte likevel med nikking og risting på hodet.
Det er derfor veldig viktig å takle dette genet, også det å takle og snakke med mennesker. Man jobber jo fysisk med kunden i begge de nevnte yrkene. Klarer man da ikke å jobbe med personen eller å kommunisere egner man seg veldig dårlig til en slik jobb.

Det er ikke bare viktig å ha god kommunikasjon med kunden, men også med kollegene man omgås med på arbeidsplassen. Det er veldig viktig å ha et godt arbeidsmiljø. Frisører blir ofte veldig godt bunnet sammen da de jobber i team. Det blir veldig ofte mye snakk innen veldig mye forskjellige temaer. Det blir delt både positive og negative ting fra hverandres liv. Veldig ofte hvis en av kollegene har det vanskelig så blir dette tatt opp og en trøstende armkrok er alltid å møte. Dette er viktig for at man skal butikken skal gå bra, men ikke minst for å ha en god stemning på jobb og for å trives.

Mange kan dra nyttige tips utefra dette. Lærere og elever kan ofte nytte slike tips. Det er nemmelig viktig å ha en god kommunikasjon i klassen, både mellom lærer og elever og blant elevene selv. Det at man har noen å snakke med, og at elevene trives med læreren er viktig for å ha et godt miljø og for at alle skal trives. Det er også her viktig for at ”butikken skal gå bra” slik at elevene klarer å ta til seg informasjon som blir gitt.

web 2.0

Web 2.0 er noe som har utviklet seg i en rasende fart de siste årene, og man kan fastslå at det har kommet for å bli. Blogg, youtube, facebook og liknende kommunikasjonssider er noen av de mest populære sidene man finner på nett i dag. Blogging er spesielt stort i Sverige, men andre land som Norge jobber seg fort opp mot toppene.
For borgere som meg syntes jeg det er viktig at vi har muligheten til å ha en blogg der vi kan formidle både tanker og meninger via web 2.0. Man kan skrive hva man hvis det er noe som engasjerer deg, provoserer deg eller gleder deg. Det er en lettere måte å dele hva du mener med andre på. Er du flink til å dele bloggen din med andre er det også mange som får høre eller lese om dine meninger. Her kan forskjellige folk over hele verden klikke seg inn å lese hva akkurat du mener om en bestemt sak. Mange bruker også youtube som et liknende kommunikasjons middel, der også mange videoblogger eller formidler meninger og tanker om bestemte saker på andre måter. Veldig mange poster filmer av hva de mener, deler den med mange og får meningene sine hørt. På facebook kan man se litt av samme prinsippet. Her brukes det heller grupper du kan melde deg inn i. Har du samme meningen som den personen som startet gruppen kan du melde deg inn å delta i diskusjoner med andre. Gruppene pleier ofte å bli rapportert videre til dem det skulle ha noe med å gjøre, slik at de kan se hva meningen er og hvor mange som har denne meningen. Et dårlig eksempel er dette med grandiosa pizzaen. Det var mange som ville ha denne uten paprika, og det var store grupper på facebook om dette. Gruppene ble rapportert til stabburet, og de har nå en grandiosa pizza uten paprika ute på prøve.

Dette er viktig for oss som borgere som ikke bare kan stille opp på et intervju på tv for å si hva vi mener. Det er viktig at vi har en sjanse til å bli hørt i samfunnet vårt vi også.

Det er også flere og flere politikere som blogger. Det dumme er at enkelte blir tatt som ganske useriøste hvis de nytter web 2.0. Jeg har lagt merke til at det har vert en del politikere på topp 20 listen over bloggere på www.blogg.no. Her legger de ut sine tanker og meninger og saker som ofte er tatt opp på tv eller liknende. En av de siste sakene er dette med hijab. Det er mange delte meninger om kvinnene skal få lov til å bruke dette i politiet. Det blir tatt opp på blogger og det er grupper på facebook angående dette.

Skoleblogg

Nå har vi satt i gang med å lage blogg som skal brukes i skolesammenheng fram til sommeren 2009.

Jeg har jo ellers blogg til vanlig, men tenkte å ikke blande inn mye skolearbeid med ellers litt mer personlig blogging.

Jeg syntes blogging er litt gøyalt. Man kan fortelle meningene sine, tanker og dagens gjøremål med få tastetrykk, og enkelt som bare det kan venner, familie og folk ellers gå å lese det du har skrevet. Selvfølgelig delte meninger om det er så gøyalt eller ikke, og mange gir deg etterhvert.
Jeg kan ikke skryte på meg at jeg blogger ofte, men innimellom er det litt kjekt.

www.melis.blogg.no