Facebook i Iran

Dagbladet 22/03/09
Det populære nettstedet Facebook har endelig blitt lovlig igjen i Iran etter å ha vært stengt siden 2006. Nå jubler facebookentusiastene som slipper å bruke lang tid på å komme seg forbi brannmurer hver gang de skal logge seg inn på nettsamfunnet. Det er presidentvalg i juni, og mange lurer på om nettstedet ble åpnet for å trekke ungdommen, for Mahmoud Ahmadinejad sliter med stadig synkende popularitet. Derfor spekuleres nå om dette er grunnen for at nettstedet er åpnet, og hvis det er det, vil det trolig bli stengt på kort tid. Det er klart at det er viktig å kunne ha et slikt nettsted åpent i et land med så lite frihet ellers.

Det er klart at folk i Iran gjerne vil tro at dette er en mektig mediesituasjon, og at media har veldig mye å si når det gjelder påvirkning til hvordan enkelte vil stå under valget. Når kandidatene bruker Facebookgrupper til å få medlemmer og tilhengere er det klart det vekker uro. Man vil gjerne da tro at om Facebook ikke hadde vært åpen ville man valgt annerledes, og gjerne ut fra egne meninger, og dette kan ha mye å si på et så viktig valg. Media skal jo få oss til å tro hva som helst, og det er klart at det gjerne var en mye klarere skille før nettstedet ble åpnet, om hvor folkemassen og der den styrende eliten var på den andre.

Samtidig vil jeg tro det er en del mediepanikk i dette. Kanskje det egentlig ikke er noen grunn for å vekke uro til dette? Kanskje kandidatene bare prøver å kommunisere med folket, fortelle de noe. Det er kanskje en side av saken, samtidig en side som ikke er rettet mot valgkandidatene spesielt, men mot Facebook. Et nettsamfunn der man kan kommunisere, holde kontakten og få vite stadig nye oppdateringer. Dessuten har nok tostegshypotesen en stor rolle her, og det har det også bitt vist før. Personlig kommunikasjon har mye større påvirkning er massemedier når det kommer til holdninger til for eksempel hvem de skal velge under presidentvalget. Kanskje iranerne bare er innom for å sjekke hva kandidatene har å si, hva de mener og slikt, mens de egentlig står på sine egne valg, eller i hvertfall blir mer påvirket av opinionslederne.

Faktisk så kom det ut en ny artikkel på dagbladet lørdag 23/5-09 om at Facebook nå er sperret før valget fordi at en av kandidatene brukte nettstedet aktivt for å spre budskapet sitt. Dette blir på en måte som å sensurere Iran fra virkeligheten atter en gang. Facebook blir brukt av alle normalt sett, så hvorfor ikke i Iran også? Skal landet alltid bli holdt vekke fra virkeligheten?

I innlegget har jeg brukt allmektig media, mediepanikk og tostegshypotesen, samt litt sensur.

Kilder

Dagbladet artikkel - skrevet av Jan Erik Smilden, publisert 22/03/09

Dagbladet artikkel - publisert 23/05/09

Sosiale medier

Sosiale medier er en flott måte å holde kontakten med andre på. Har du slektninger på andre siden av landet, eller i andre land for den del er det veldig enkelt å holde kontakten gjennom disse sosiale mediene. Venner og familie kan sjekke statusoppdateringene dine på Facebook og Twitter, se de nye bildene du har tatt på Flickr og følge hverdagen din via blogging.

Dette er noen av de mest brukte sosiale mediene i dag, men det er ikke bare disse som er mye brukt. Wiki er mye brukt for å dele informasjon, Spotify er en godt brukt musikktjeneste og It’s learning er veldig mye brukt gjennom skole, igjen for å oppnå kommunikasjon eller for å levere ut og inn oppgaver.

Mediene kan brukes til veldig mye. Politikere bruker ofte blogg for å legge ut meninger om de gjeldene sakene. Det er mye mediepåvirkning og spiller inne i bildet når dette pågår. Vi får vite meningene til andre og kan gjennom dette få andre synspunkt på saker. Tostegshypotesen kan også ha noe å gjøre her, at vi er avhengig av opinionsledere for at et budskap skal nå fram til andre som ikke bruker mediet så flittig som andre gjør.

Selv er jeg bruker av både Spotify, Facebook, Blogg, Wiki og It’s learning, og dette er noe jeg bruker omtrent daglig. Grunnen til at jeg bruker disse mediene er vel også for å holde kontakten med venner jeg ikke ser så mye, ellers gjennom skole.
Sjekke oppdateringer, se bilder og kommunisere via Facebook er enkelt og gratis.

Noen ganger kan det oppstå problematikk med at andre legger ut bilder du ikke vil ha publisert på nettet, og dette kan være vanskelig å få fjernet igjen. Facebook har som kjent veldig lite sensur, men det går fint an å sikre sin egen profil. Ofte er det også problemer med at nettstedene bryter sammen på grunn av for mange brukere, men vi får faktisk bruke tjenestene gratis, så å forvente så mye mer ville jeg ikke gjort.

I ett klasserom kan for eksempel Facebook brukes til å dele bilder med de andre i klassen. Dette er raskt og enkelt, og de fleste kan dette. Wiki kan brukes for å dele nyttig informasjon, for eksempel lesestoff til en prøve. It’s Learning brukes allerede veldig mye i skolen generelt med oppgaver og informasjon fra lærere til elever.